| For å få et inntrykk av den norske motivporteføljen har Kristoffersen sett nærmere på den norske innsatsen i fire konfliktområder: Guatemala, Bosnia-Hercegovina, Sri Lanka og Sudan.
De norske særinteressene, som sikkerhet og handel, har tradisjonelt spilt en marginal rolle som drivkraft bak norsk fredsbygging. Samtidig begrunnes fredsdiplomatiet i stadig større grad med sikkerhetsinteresser; fred ute har betydning for fred hjemme. Globaliseringen fører til at skillet mellom ”nært” og ”fjernt” er i ferd med å viskes ut. Dette til tross, de verdibaserte og humanitære motivene forklarer langt på vei det norske engasjement i konfliktområder.
Arkivmateriale og et stort antall intervjuer med nøkkelpersoner fra de ulike prosessene viser hvordan omstendigheter, idealisme og individuelle ambisjoner, samt småstatens ønske om en stemme i storpolitikken, har formet norsk fredsbygging.
|